Den 1. august 2025 trådte omfattende endringer i kraft for lærlingreglene i offentlige anskaffelser. Endringene representerer en balansert innstramming: færre kontrakter omfattes, men kravene er betydelig skjerpet når de først gjelder.

Konkrete krav erstatter vage formuleringer

Tidligere har regelverket vært preget av skjønnsmessige vurderinger. Nå erstattes dette av målbare krav.

Før 1. august 2025:

Fra 1. august 2025:

Formålet med 10 %-kravet

Kravet skal forhindre at lærlinger kun deltar sporadisk, eller er såkalte «brakkelærlinger» som ikke deltar i selve produksjonen. Det er likevel viktig å merke seg følgende begrensninger:

Slik måles «særlig behov» i praksis

Vurderingen av om det foreligger et «særlig behov» skal nå baseres på objektive tall fra Utdanningsdirektoratets offisielle statistikk. Grensen er satt ved 10 prosent underdekning (flere søkere enn læreplasser).

Dette punktet har vist seg å være en felle for offentlige innkjøpere. I veiledere fra det offentlige har det vært benyttet fiktive eksempler hvor bygg- og anleggsteknikk står oppført med lav underdekning. Dette gir et direkte feilaktig bilde av realiteten.

Ser vi på de faktiske tallene fra Utdanningsdirektoratet for 2024, er situasjonen en annen:

Fakta: Bygg- og anleggsteknikk

Siden underdekningen er på 14,6 prosent, ligger den godt over grenseverdien på 10 prosent. Konklusjonen er derfor at vilkåret er oppfylt, og oppdragsgiver har plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i kontrakten.

Oppdragsgivere som lener seg på gamle erfaringstall eller eksempler i veiledere, risikerer å definere seg bort fra en lovpålagt plikt. Det er dagens tall i Udir-statistikken som er fasiten.

Hvilke kontrakter omfattes?

For at plikten til å stille krav skal inntreffe, må tre vilkår være oppfylt samtidig:

I tillegg er terskelverdiene justert opp 1,3 mill kr. for staten, og 2,05 mill kr. for andre. Alle beløp er ekskl. mva., og kontrakten må ha varighet over 3 måneder:

Nye sanksjonsregler

Det er ikke lenger valgfritt å ha sanksjoner. Oppdragsgivere skal nå forbeholde seg rett til sanksjoner i kontrakten dersom leverandører ikke oppfyller lærlingkravene. Sanksjonen må være forholdsmessig og egnet til å påvirke leverandøren til oppfyllelse, for eksempel dagbøter eller tilbakehold av vederlag.

Utenlandske leverandører

Regelverket er tilpasset EØS-retten. Utenlandske leverandører kan oppfylle kravene på to måter:

Praktiske konsekvenser

For oppdragsgivere:

For leverandører:

Kontroll og oppfølging

Oppdragsgivere har en aktiv plikt til å kontrollere at:

Anbefalt praksis er å gjøre dette til et fast tema på oppfølgingsmøter, samt kreve jevnlig rapportering av timelister og dokumentasjon fra leverandøren underveis i kontraktsperioden.

Unntak: «Reelle forsøk»

Det finnes en sikkerhetsventil. Leverandører som kan dokumentere at de har gjort «reelle forsøk» på å inngå lærekontrakt uten å lykkes, anses å ha oppfylt kravet selv om de ikke bruker lærling.

Dette krever aktiv dokumentasjon, for eksempel:

Passivitet godtas ikke; bevisbyrden ligger hos leverandøren.