En nylig avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) (2025/0303) understreker risikoen offentlige oppdragsgivere tar når de fraviker standardiserte kontraktsformater. I saken om nye Tretten bru, førte et forsøk på å skape en hybrid mellom fastpris og regningsarbeid til at hele konkurransen måtte avlyses.
Bakgrunn: Anskaffelsen av nye Tretten bru
Innlandet fylkeskommune kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for prosjektering og planlegging av en ny bru på Tretten. Anskaffelsen hadde en estimert verdi på 315 millioner kroner. Kontrakten skulle tildeles basert på det beste forholdet mellom pris (20 %), kvalitet (40 %) og kompetanse (40 %).
Det var utformingen av priskriteriet som skulle vise seg å bli problematisk.
Kjernen i problemet: Et ulovlig og uklart tildelingskriterium
Fylkeskommunens mål var å få forutsigbarhet for timebruken, selv om kontrakten i utgangspunktet skulle baseres på NS 8401 med betaling for medgått tid. Løsningen ble et priskriterium der leverandørene skulle evalueres på en “vektet timepris”.
Denne prisen ble beregnet ut fra:
-
Leverandørens timepriser for ulike fagressurser.
-
Et forventet timeestimat som leverandøren selv måtte oppgi for hver ressurs.
Det kritiske punktet var at konkurransegrunnlaget fastslo at dette timeestimatet
“ikke ugrunnet kan avvikes” i kontraktsperioden.
Dette skapte en fundamental usikkerhet som ble avdekket i spørsmålsrunden før tilbudsfristen:
-
Er kontrakten basert på medgått tid?Fylkeskommunen bekreftet at det var betaling for medgått tid, men gjentok forbeholdet om at timeestimatet ikke kunne avvikes uten grunn.
-
Hva regnes som “grunnet avvik”?Svaret var at feilberegninger fra leverandørens side ikke ville bli akseptert som grunn for å øke timeantallet. Kun forhold utenfor leverandørens kontroll ville godtas.
-
Hvem har risikoen?En leverandør påpekte direkte at dette ikke var et rent regningsarbeid i henhold til NS 8401, men en uregulert hybridmodell. Fylkeskommunen svarte at modellen var valgt for å gi dem mer forutsigbarhet enn fullt frislipp på timer, og at den hadde “mange paralleller” til et honorarbudsjett i NS 8402.
Denne hybridmodellen førte til at en av de andre tilbyderne, Norconsult Norge AS, klaget på at priskriteriet var ulovlig etter tildelingen. Fylkeskommunen tok klagen til følge og avlyste konkurransen.
Klagenemndas vurdering: Saklig grunn til avlysning
Multiconsult Norge AS, som opprinnelig vant kontrakten, klaget avlysningen inn for KOFA. De mente priskriteriet var lovlig og at konkurransegrunnlaget var tilstrekkelig klart.
Klagenemnda ga imidlertid fylkeskommunen medhold i at det var “saklig grunn” til å avlyse. Nemnda fokuserte på at konkurransegrunnlaget var ulovlig uklart.
Hovedpoenget var at leverandørene ikke kunne vite hvem som bar den reelle risikoen for timeforbruket. Selv om en leverandør gjorde en aktsom og nøyaktig beregning av timeestimatet, er det ingen garanti for at dette treffer det faktiske timeforbruket. Nemnda påpekte:
-
Konkurransegrunnlaget ga ikke veiledning for hvem som måtte dekke kostnadene dersom et slikt aktsomt estimat måtte fravikes.
-
Fordi leverandører priser inn risiko i sine tilbud, førte denne uklarheten til at tilbudene ikke var reelt sammenlignbare.
-
Dermed var ikke grunnlaget utformet slik at alle “normalt påpasselige tilbydere” ville forstå det på samme måte.
Fordi uklarheten i seg selv var nok til å gi saklig grunn for avlysning, tok ikke Klagenemnda en endelig stilling til om tildelingskriteriet var ulovlig i seg selv, men konkluderte med at fylkeskommunen hadde rett til å avlyse konkurransen.
Lærdommer fra saken
Avgjørelsen er en viktig påminnelse for alle offentlige oppdragsgivere:
-
Vær varsom med hybrider: Egenutviklede prismodeller som blander elementer fra fastpris og regningsarbeid skaper stor risiko for uklarhet.
-
Risiko må plasseres tydelig: Det må være helt klart for leverandørene hvilken risiko de priser inn i tilbudet sitt.
-
Lytt til markedet: Flere kritiske spørsmål om vederlagsformatet før tilbudsfrist er et alvorlig faresignal som bør føre til en revurdering eller presisering av konkurransegrunnlaget.
Forsøket på å oppnå økt forutsigbarhet endte i dette tilfellet med en forsinkende og kostbar avlysning, og viser at det tryggeste ofte er å holde seg til etablerte og veldefinerte kontraktsstandarder.
Vi minner om vårt viktige kurs: Evalueringsmodeller og og poengsystemer 11. nov: https://www.robertmyhre.no/events/evalueringsmodeller-og-poengsystemer-4