En fersk avgjørelse fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (sak 2025/0960) reiser fundamentale spørsmål om verdien av grønne tildelingskriterier. Når en leverandør vinner på miljøløfter de ikke innfrir, og oppdragsgiveren forblir passiv, utfordres rettssikkerheten for de seriøse aktørene.
Saken i Karmøy kommune handlet om transporttjenester til en verdi av 50 millioner kroner. Miljø var vektet 30 prosent, og vinneren, Karmøy Taxisentral AS, vant kontrakten ved å tilby en nullutslippsandel på hele 88,64 prosent. Det skulle imidlertid vise seg at veien fra tilbud til virkelighet var lang.
Et år med underleveranse
Da kontrakten startet i september 2024, var den faktiske elbil-andelen kun 72,92 prosent. Gjennom det påfølgende året økte denne andelen gradvis, men det tok nesten et helt år før leverandøren nådde nivået de hadde vunnet konkurransen på.
Haugaland Taxi AS, som tapte konkurransen til tross for et solid miljøtilbud på 87,5 prosent, klaget saken inn for KOFA. De argumenterte med at kommunens manglende håndheving av kontrakten innebar en ulovlig direkte anskaffelse.
Flertallets rettslige langmodighet
Flertallet i nemnda, ved Torkelsen og Nyhus, konkluderte «under noe tvil» med at det ikke forelå et brudd på regelverket. Deres argumentasjon hvilte på to hovedstolper:
-
Prosessen med «gradvis forbedring»: Flertallet la vekt på at kommunen hadde hatt møter og telefonsamtaler med leverandøren, og at avviket ble redusert over tid. De anså dette som en form for håndheving, selv om den var lite formalisert.
-
Antall fremfor andel: Et oppsiktsvekkende poeng i flertallets begrunnelse var at leverandøren hadde det riktige antallet elbiler (39 stykk) fra september. At den totale bilparken økte slik at andelen ble for lav, ble ikke tillagt avgjørende vekt.
Denne argumentasjonen fremstår som problematisk. Når tilbyderne evalueres på prosentvis andel, er det andelen som er det konkurranseutløsende elementet. Å skifte fokus til antall biler i etterkant forskyver premissene som lå til grunn for tildelingen.
Mindretallets varsko: En illusjon av håndheving
Mindretallet, ved Gulsvik, leverte en knusende kritikk av både kommunen og flertallets konklusjon.
Mindretallet pekte på at det i realiteten ikke fant sted noen håndheving:
-
Det fantes ingen skriftlige påpekninger av mislighold.
-
Det ble ikke satt frister for retting.
-
Ingen sanksjoner ble varslet eller iverksatt.
-
Kommunen hadde tvert imot tillatt kjøp av nye fossile biler i oppstartsfasen.
Mindretallet argumenterte for at når en oppdragsgiver ikke stiller krav til dokumentasjon i tilbudet, øker kravene til oppfølging i kontraktsfasen. Uten reelle konsekvenser blir miljøkrav i praksis valgfrie for leverandøren.
Kritisk analyse: Hva er vitsen med miljøkonkurranse?
Denne avgjørelsen sender et uheldig signal til markedet. Hvis vinneren kan levere 15 prosentpoeng under sitt tilbud i et helt år uten sanksjoner, straffes de leverandørene som faktisk har investert i dyre nullutslippsløsninger for å kunne levere fra dag én.
Konkurransevridning i praksis
Dersom andreplassen, som tilbød 87,5 prosent, faktisk kunne levere dette fra oppstart, har kommunen i realiteten tildelt kontrakten til feil part. Ved å akseptere en “innkjøringsperiode” på ett år, endrer man konkurransevilkårene i favør av den leverandøren som har vært mest aggressiv i sin prising og sine løfter, men svakest på gjennomføringsevne.
Dokumentasjonsmangel som hvilepute
At flertallet aksepterer mangelfull dokumentasjon av oppfølgingsmøter som tilstrekkelig håndheving, er rettssikkerhetsmessig svakt. Det gjør det umulig for forbigåtte tilbydere å etterprøve om oppdragsgiver faktisk ivaretar likebehandlingsprinsippet.
Oppsummering av saken
Tema
Denne avgjørelsen risikerer å gjøre miljøkrav til et spill om ord. Hvis offentlige oppdragsgivere ønsker at miljøvekting skal ha en reell effekt på utslippene, må de tørre å bruke sanksjonsmidlene kontrakten gir dem. Ellers ender vi opp med et system der de mest optimistiske (eller kyniske) tilbyderne vinner, mens miljøet og de seriøse aktørene taper.
Vi minner om vårt kurs 5. mai: Miljøkrav og 30-prosentregelen