Rammeavtalens rekkevidde

Når slutter avropet og den nye anskaffelsen begynner?

Med utgangspunkt i KOFA 2025/1518 og rettspraksis fra EU-domstolen og KOFA

Robert Myhre | robertmyhre.no | Februar 2026


1. Hvorfor rekkevidde er vanskelig

Rammeavtaler gir fleksibilitet, men bare innenfor rammene av det som faktisk ble konkurranseutsatt. Det sentrale spørsmålet er:

Ligger oppdraget innenfor rammeavtalens omfang, eller er det i realiteten en ny anskaffelse som skulle vært kunngjort?

Bommer oppdragsgiver her, kan resultatet være en ulovlig direkte anskaffelse.

2. Rettslig ramme i korte trekk

Kapittel 26 i anskaffelsesforskriften

Rekkevidde handler først og fremst om hva som er kunngjort og kontrahert som del av rammeavtalen. Parallelt finnes et eget spørsmål om tildelingsmekanismen ved avrop (fordelingsmekanisme/minikonkurranse), men rekkevidde må avklares først.

Simonsen & Weel (C-23/20): verdien som tak

EU-domstolen har avklart at rammeavtaler må ha en øvre grense (maksverdi/maksvolum). Når taket er nådd, kan rammeavtalen ikke brukes videre. Rekkevidde får dermed to dimensjoner:

3. Hvordan rekkevidden fastlegges i praksis

Objektiv tolkning av dokumentene

KOFA 2025/1518 slår fast utgangspunktet: rekkevidden fastlegges ved objektiv tolkning av omfangsteksten. I en typisk rekkeviddevurdering ser man særlig på:

CPV-koder

CPV-koder er viktigst der omfangsteksten er vag eller servicepreget. I 2025/1518 ble CPV ikke et selvstendig tema, trolig fordi omfangsteksten var så vid og konkret at tvisten kunne løses på ordlyden.

Viktig skille: rekkevidde vs. avropsmetode

To spørsmål blandes ofte:

  1. Rekkevidde (hjemmel): ligger oppdraget innenfor?
  2. Metode: skulle avropet skjedd via fordelingsmekanisme eller minikonkurranse?

Hvis oppdraget ligger utenfor, hjelper det ikke å ha valgt «riktig» metode.

4. KOFA 2025/1518 som eksempel

Modum kommune avropte elektroarbeider i et rehabiliteringsprosjekt (nær fire millioner kroner) under en rammeavtale om elektrotjenester. Maksverdi for sone 1 var oppgitt til 125 millioner kroner (med estimert årlig verdi 25 millioner).

Omfangsteksten avgjorde

Omfanget var formulert svært vidt, blant annet som «alle elektrotjenester», med konkretiseringer og en ikke-uttømmende liste over typiske arbeider, samt enkelte uttrykkelige unntak. KOFA karakteriserte leveransen som «helt ordinære elektroarbeider» og fant at oppdraget lå innenfor avtalen.

Pedagogisk poeng: KOFA vurderte ikke bare at oppdraget inngikk i et «prosjekt». Nemnda så på hva som faktisk skulle leveres, og om dette var dekket av omfangsteksten.

Forbehold om prosjektarbeider: rett, ikke avgrensning

Avtalen inneholdt et forbehold om at oppdragsgiver kunne velge å ikke bruke rammeavtalen ved større/komplekse/prosjektrelaterte arbeider. Klager mente dette viste at prosjekter var ment å falle utenfor. KOFA avviste dette og behandlet forbeholdet som en adgang til å la være å bruke rammeavtalen, ikke en begrensning av hva avtalen kan brukes til.

Ingen «skjult» størrelsesgrense

Klager anførte at uttrykk som «mindre renovering» innebar en kvantitativ avgrensning. KOFA mente dette var eksemplifisering, ikke en grense.

5. Når har leverandører et godt rekkeviddeangrep?

Rekkeviddeangrep er ofte vanskelig når:

Rekkeviddeangrep er ofte sterkere når:

6. Praktisk veiledning

For oppdragsgivere

For leverandører

7. Avslutning

KOFA 2025/1518 viser at en rammeavtale kan rekke langt når omfanget er formulert vidt og samtidig konkret. Samtidig må rekkevidde alltid vurderes i to spor: saklig omfang og kvantitativ grense. Forutsigbar utforming og aktiv forvaltning er nøkkelen til å redusere tvister.


Litteratur: Robert Myhre, Rammeavtaler i offentlig sektor.