KOFA kom 19. mars 2026 til at Storfjord kommune lovlig kunne bruke tildelingskriteriet «Klima og miljø» i en anskaffelse av vaskeritjenester, selv om kriteriet var bredt formulert og bygget på fritekstbesvarelser. Nemnda la til grunn at leverandørene skulle beskrive hvordan klima- og miljøhensyn ble ivaretatt i utførelsen av oppdraget, og at dette blant annet kunne omfatte sertifisering, kjøretøyteknologi, miljøtiltak i vaskeprosessen, energiforbruk og «andre relevante tiltak».

Avgjørelsen er prinsipiell. Ikke fordi KOFA sier at miljø kan vektes høyt. Det er selvsagt. Det prinsipielle er at KOFA aksepterer et kriterium som åpner for at det først etter at tilbudene er åpnet, blir klart hvilke forhold som faktisk er relevante i evalueringen. Det er vanskelig å forene med de EU-rettslige kravene til forutberegnelighet, likebehandling og etterprøvbarhet.

1. Sertifisering: KOFA godtar en etterfølgende omtolkning av kriteriet

Et av momentene under miljøkriteriet var «sertifisering». KOFA aksepterte dette fordi det, etter nemndas syn, måtte være klart for en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder at det ikke var sertifiseringen i seg selv som ville gi uttelling, men hvilke opplysninger sertifiseringen ga om utførelsen og gjennomføringen av oppdraget.

Det er et svakt punkt i avgjørelsen.

Ordlyden sa bare «sertifisering». Den sa ikke at leverandørene skulle beskrive hvordan et miljøstyringssystem faktisk ville påvirke gjennomføringen av den konkrete kontrakten. En naturlig forståelse er derfor at leverandørene skulle oppgi hvilke sertifiseringer de hadde. Når KOFA likevel legger til grunn en snevrere og mer kontraktsnær forståelse, bygger avgjørelsen på en etterfølgende omtolkning av kriteriet.

KOFA aksepterte at momentet «sertifisering» i etterkant ble tillagt et annet innhold enn det vanlige leverandører naturlig ville utlede av ordlyden.

Det er nettopp dette forutberegnelighetskravet skal forhindre. Tildelingskriterier skal være så klare at leverandørene vet på forhånd hva de konkurrerer på. Oppdragsgiver kan ikke vente til etter tilbudsåpning med å forklare at et ord egentlig betydde noe annet enn det ordlyden tilsier.

2. «Andre relevante tiltak»: Risikoen er at kriteriene i realiteten velges etter tilbudsåpning

Det mest problematiske punktet er formuleringen «andre relevante tiltak». KOFA mente at dette ikke ga oppdragsgiver ubegrenset valgfrihet, fordi kriteriet samlet sett gjaldt klima og miljø i utførelsen av oppdraget, og fordi de øvrige momentene ga leverandørene retning.

Men dette treffer ikke hovedinnvendingen.

Problemet er ikke bare at kriteriet er bredt. Problemet er at oppdragsgiver med en slik restkategori i praksis kan vente til tilbudene er lest, og først da avgjøre hvilke ytterligere forhold som skal anses relevante og gi uttelling. Når én leverandør trekker frem ett miljøtiltak, og en annen trekker frem et annet, blir det opp til oppdragsgiver etter tilbudsåpningen å bestemme hvilke av disse forholdene som skal telle, og hvor mye.

Da er man svært nær en situasjon der evalueringsgrunnlaget endres etter tilbudsfristens utløp.

Det finnes en grunnleggende linje i EU-retten og rettspraksis om at tilbud ikke kan endres etter tilbudsfristens utløp på en måte som kan påvirke konkurransen. Dersom oppdragsgiver først etterpå åpner for nye forhold, eller definerer nye relevante vurderingstemaer ut fra det som faktisk står i tilbudene, påvirker det åpenbart hvordan tilbudene burde vært utformet. Leverandørene kunne skrevet annerledes, prioritert annerledes og dokumentert annerledes hvis de hadde visst hva som faktisk kom til å telle.

Det er derfor ikke treffende å si at dette bare er et spørsmål om bredt skjønn. Det er et spørsmål om KOFA her aksepterer en fremgangsmåte der evalueringskriterienes reelle innhold delvis blir fastlagt etter at tilbudene er kjent. Det er vanskelig å se at det er fullt ut forenlig med EU-rettens krav.

3. Transportavstand: ulovlig hvis oppdragsgiver sier det, lovlig hvis leverandøren sier det?

På dette punktet blir spenningen i avgjørelsen særlig tydelig.

Klager anførte at transportavstand måtte hensyntas, fordi valgt leverandør lå langt unna, mens klager var lokal. KOFA avviste anførselen og viste til at utformingen av tildelingskriteriene ligger innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. Samtidig uttalte nemnda at leverandørene hadde full anledning til å fremheve positive klima- og miljømessige tiltak i sine tilbud, «som for eksempel lokal tilstedeværelse», under «andre relevante tiltak».

Det er et påfallende resonnement.

Hvis oppdragsgiver på forhånd hadde skrevet at transportavstand eller lokal tilstedeværelse ville bli vektlagt, ville dette etter KOFAs premiss være problematisk som et stedskriterium. Men når oppdragsgiver ikke sier det på forhånd, og leverandøren selv velger å fremheve lokal tilstedeværelse, sier KOFA at det likevel kan gi uttelling.

Da blir resultatet i praksis dette: Det som er ulovlig dersom oppdragsgiver uttrykkelig oppstiller det som vurderingsmoment, blir lovlig dersom leverandøren gjetter at det er smart å nevne det.

Det er vanskelig å forsvare prinsipielt. Miljøeffekten av kortere transport er den samme uansett hvem som bringer forholdet inn i konkurransen. Forskjellen er bare om alle leverandørene visste på forhånd at dette kom til å være relevant. Og nettopp det er kjernen i forutberegnelighetskravet.

Hva kan man lære av avgjørelsen?

Det viktigste man kan lære, er ikke at «brede miljøkriterier er lovlige». Det er for banalt.

Det egentlige spørsmålet er om KOFA her legger seg på en linje som er vanskelig å forene med EU-rettens krav til klare og forutsigbare tildelingskriterier.

Avgjørelsen kan leses slik:

Det er ikke bare et spørsmål om skjønnsfrihet. Det er et spørsmål om nemnda her beveger seg for langt bort fra de kravene som følger av EU-retten og rettspraksis om forutberegnelighet, likebehandling og forbudet mot å endre konkurransegrunnlaget eller tilbudenes reelle vurderingsgrunnlag etter tilbudsfristens utløp.

Sagt mer direkte: Risikoen ved slike kriterier er ikke bare at evalueringen blir vanskelig å kontrollere. Risikoen er at oppdragsgiver, etter å ha sett tilbudene, i realiteten velger hvilke forhold som skal være relevante. Da er man ikke lenger bare i en skjønnsmessig evaluering. Da er man i ferd med å endre konkurransen etter at den er lukket.